Game over!

Så var EM over. Eller, for meg var det egentlig over på torsdag. Kanskje var det ikke så overraskende at Italia for åttende gang i mesterskapssammenheng slo tyskerne ut av turneringen. 1962, 1970, 1978, 1982, 1988, 1996, 2006, 2012: Det har jo blitt en tradisjon. Som vanlig hadde de gjort grundig research og visste nøyaktig hvordan de skulle stoppe die Mannschaft. Jeg trodde virkelig gutta mine skulle greie det, men så fikk jeg se lagoppstillingen. Deretter kom første omgang – og jeg måtte være vitne til at Italia hadde gjort hjemmeleksene sine. I andre omgang var det heldigvis mye jevnere, men da var Italia tilbake til sitt gamle jeg – og da slipper de som kjent ikke inn så mange mål. Første omgang og andre omgang var som å se to forskjellige kamper, spør du meg!

Overkjørt av Italia

Hvorfor ble det slik? Italia som nesten røk ut mot et skadeskutt England? Vel, slik jeg ser det gjorde Jogi Löw et par taktiske bommerter. Han endret laget igjen. I følge skaperen av Jogis Löwen er det fordi han ønsker å vise seg som en stor taktiker. «EM varer i fire uker og på den tiden bygger man opp et lag som blir sterkere og sterkere. Ved å bytte ut for ofte, skaper man usikkerhet hos de man tar ut av laget». Jeg er selvsagt enig, men der Lutz Mathesdorf impliserer at Gomez skulle ha spilt mot Hellas og fått økt selvtillit, hevder jeg at han aldri burde ha spilt. Han er ikke i form og han spiller ikke sammen med laget. Han er kun en gallionsfigur; i spissen, statisk og mest til pynt (skjønt jeg ikke fatter hva tusener av kvinnemennesker ser i han der). Podolski har ikke hatt et optimalt mesterskap og burde ha startet på benken. Og hva var poenget med å sette Kroos ute på høyrekanten? Han fungerer best mer sentralt på banen – der Schweinsteiger vanligvis(!) herjer. Og når Klose spiller godt i kvartfinalen – og faktisk bidrar defensivt i tillegg til å være spydspissen, burde han også vært i startelleveren i semifinalen.

 

Ting kunne altså ha vært annerledes. Hva ville ha skjedd dersom Löw startet med Klose og Reus i stedet for Gomez og Podolski? Hvorfor kunne man ikke latt Lahm spille på høyrekanten hvor han spiller ellers i året? Hvorfor utnyttet man ikke trekløveret Müller, Özil, Klose slik man gjorde i oppkjøringen til EM? Joda, det er viktig å kunne omstille seg og endre taktikken for å forvirre motstanderne, men ikke når det går på bekostning av tryggheten i laget!

Klosesalto

De beste spillerne fra det tyske laget er valgt inn i UEFAs lag, som består av de 23 beste spillerne i turneringen.  Manuel Neuer viste seg nok en gang som en fremragende målvakt og Philipp Lahm fører laget som om han aldri skulle ha gjort noe annet. Med sine 29 år fremstår han som en veteran på laget. I forrige mesterskap var Mesut Özil et navn på mange lepper. Denne gangen var han ikke like overlegen, men gjorde uansett jobben sin. På en rekke forum i dag leser jeg – til min store forferdelse – at en del forståsegpåere (hehe) ville hatt inn Gomez. Det gjør vondt. Jeg lar meg heller begeistre over at Gerrards innsats ikke har gått upåaktet hen. Han får nok bære kapteinsbindet så lenge Hodgson har kontrollen over skipet!

Spania mot Italia i finalen. Som tysklandsfanatiker fikk jeg stadig forespørsler om hvem jeg holdt med i går. Svaret var enkelt; «Heia hvem-som-helst, bortsett fra Italia». Det har ingenting med at de slo ut tyskerne å gjøre. De var ganske enkelt best i kvartfinalen – og det må jeg tåle. Jeg takler imidlertid ikke laget og hevder fremdeles at ingen ved sine fulle fem heier på Italia. Unntaket må være kvinnfolk som i ett eller annet mesterskap har latt seg blende av tettsittende blå trøyer og langhårete mammadalter – men deres meninger teller jo ikke, uansett. Altså; de som velger lag og spillere ut i fra hvem som tar av seg trøya oftest er jeg overhodet ikke interessert i å diskutere med.

Selve finalen var skandaløs, etter min mening. Resultatet er regelrett en skam for fotballhistorien. Greit nok at Spania er verdens beste fotballlag for tiden, men at de utklasser laget som blir nummer to – med hele fire mål – er forferdelig trist. En finale i et mesterskap skal være jevn. Det er noe som skurrer når målforskjellen blir såpass stor.  I 15 minutter var det en flott kamp; spennende – og spillet bølget litt frem og tilbake. I det kvarteret følte jeg at det var de riktige lagene som hadde havnet i finalen. Så gikk alt rett vest. Misforstå meg ikke; jeg jublet på 1-0 og 2-0, men det var ikke morsomt lenger. Den siste halvtimen av kampen var helt forferdelig; Motta fikk spille fire minutter før han ble båret av banen og laget måtte fullføre med 10 mann.

I 84. minutt ble jeg regelrett forbannet. Torres? Han som har hatt en elendig turnering og ble satt inn utelukkende fordi treneren syntes synd på ham – og kampen allerede var avgjort? Og så blir han faktisk toppscorer? Det er forferdelig å tenke på. Han har jo absoutt ikke utmerket seg i denne turneringen. Og selve toppscorerlista er en vits. «Tidenes svakeste toppscorer-EM» skriver VG i dag. Hele seks spillere har flest mål i turneringen. Hele tre. Tre mål? Huff… Og Torres vinner fordi han har spilt minst av dem alle og dermed vært mest effektiv. Nei, dette mesterskapet vil jeg nok ikke huske like godt som forrige VM eller EM.

Meine Jungs!

Så hva med tyskerne mine? «Bare vent til om to år,» sier man. Vel… det har man sagt i 16 år, nå – og årets Mannschaft fremstår ikke like sterkt som for to eller fire år siden. Jeg hevder det skyldes spillernes trang til å forlate Bundesligaen. De spres for alle vinder og havner i ulike ligaer med ulike spillestiler. Det hjelper ikke at en tredjedel av laget spiller for FC Bayern når de ikke lenger kjenner de andre medspillerne sine ut og inn. Se på Spania; størstedelen av troppen spiller i spansk liga, nærmere bestemt for Barcelona og Real Madrid. De kjenner hverandre godt og har bortimot lik spillestil. De møter hverandre i serien, i tillegg til på landslagssamlingene. Det må være en soleklar fordel. Det ser i alle fall slik ut. Man kan også se på England. Landslaget består av haugevis av ukjente spillere – fordi Premier League importerer spillere fra andre land.

Så hva nå? Tja… det er kanskje på tide å overlate fjernkontrollen til samboeren igjen. I alle fall frem til 21. juli når Liverpool spiller Pre-Seasonkamp mot Toronto. I tillegg er det ikke så altfor lenge til moroa begynner igjen: 47 dager igjen til Premier League er i gang, 54 dager igjen til Bundesligaen begynner og 711 dager igjen til VM i Brasil. I tillegg er det cuper, VM-kvalifisering og Champions League. Hvis abstinensene blir for store kan jeg alltids ty til norsk tippeliga også. Joda, man har da alltids noe å se frem til. Dessuten har my precious Miroslav Klose sagt at han ønsker å fortsette frem mot VM i Brasil. Forhåpentligvis greier han å slå alle Gerd Müllers rekorder de neste par årene!

Meine Schätze

Halbfinale!

Hva skal man si? Jeg har blitt overrasket et par ganger så langt i EM. At Russland røk ut og at Tsjekkia vant gruppa var mildt sagt uventet. Og så skulle det bli grekerne som snek seg med (det burde jeg vel kanskje ha forutsett). Heldigvis har Jogis mannskap klart seg bra – og i kvartfinalen i dag sørget de for å sende de konkursrammede tilbake til lekeland. Nå har de 15 turneringsseiere på rad – og dermed verdensrekord! Alt i alt er dette en fantastisk kveld!

Så hvorfor måtte man da fjerne overskuddsvann fra øyekrokene? Jo, det gjorde jeg hele fire ganger i VM for to år siden, og årsaken forklares best med dette bildet fra kveldens kamp:

Meine Schätze ❤

Så nå venter England eller Italia i semifinalen, og deretter Spania eller Portugal i finalen (tror jeg…). Satser på å finne frem lommetørkleet til neste kamp. For, vær så snill, Löw; la godgutten min starte i semien også. Han løper, dribler og ganske enkelt beveger seg over store deler av banen – i motsetning til Den oppskrytte. Nå som han endelig har fått nettkjenning, blir han en farlig mann –  på lik linje med Der Kapitän som virkelig hadde bestemt seg for at sitt skudd SKULLE inn!!! Ah, jeg simpelthen elsker farlige menn! Halbfinale ftw!

Foran siste runde i gruppespillet

Så er det på tide å revidere enkelte spådommer man satte frem etter at første runde var over. Det er egentlig det som er det beste med fotball; det er ikke forutsigbart. Forutsigbarhet er kjedelig – det er derfor jeg ikke takler håndball (det + et par hundre årsaker til).

Hvordan står det så til med gruppene – og hva skjer videre?

• Gruppe A: Russland vinner gruppa. Det står jeg fremdeles fast på. Grekerne ryker ut. Etter at tsjekkerne endelig begynte å vise seg frem og vant 2-1 over Hellas lever fremdeles håpet om avansement. Tsjekkia-Polen i kveld blir en rysare – og jeg er uhorvelig glad for at Rosický og gjengen greier seg med uavgjort!
• Gruppe B: Hvis ikke Tyskerne nå går videre, vet jeg ærlig talt ikke hva som er galt her iverden! Jeg gleder meg til å se dem leke med danskene og forhåpentligvis gå videre med full poengpott! Samtidig blir det nok høy temperatur i kampen mellom Portugal og Nederland også, så på søndag må man nok være forberedt på å se den ene på tv og streame den andre! Jeg spår ikke en gang hvem som skal gå videre som nummer to herifra, jeg vil egentlig ikke ha med noen av dem!
• Gruppe C: Her blir det utrolig spennende på mandag. Dessverre regner jeg med at italienerne banker Irland og havner på 5 poeng. Så spørs det hva som skjer mellom Kroatia og Spania. Det hadde vært utrolig artig om de greide 2-2 slik at Italia røk ut på grunn av målforskjell… Men, neida, det blir nok Spania og Italia, skal du se… *sukk*
• Gruppe D: Svenskene er faktisk ute. Det hadde jeg ikke trodd før EM! At Ukraina tapte mot Frankrike var også en strek i regningen. Nå blir det nok England og Frankrike som går videre, tenker jeg. Kjedelig… Da vil vi nok en gang få Spania/Italia mot England/Frankrike i kvartfinalene…

Første runde i gruppespillet er over – vad nu, då?

I gruppe D hadde jeg sett frem til kampen mellom England og Frankrike, men det ble som man kunne frykte; to lag som føler seg såpass trygge på avansement at man er fornøyd med ett poeng. Tiden vil vise hvor smart det var… Da jeg satt og bladde i den tyske EM-«Bibelen» min og skulle oppdatere lista over spillere, fikk jeg mye å gjøre i forhold til England. Jeg strøk bilde etter bilde og måtte stadig tilføye nye – og relativt ukjente – navn. Med andre ord er det vanskelig å spå hvordan England vil gjøre det i dette mesterskapet. Jeg må imidlertid kunne si meg fornøyd med kapteinen min; han var overalt og fortjente virkelig kapteinsbindet. Som vanlig.

Før EM startet var jeg sikker på at Sverige ville ta seg videre. Etter den forrykende kampen mot Ukraina håper jeg Zlatan går videre – uansett… Makan til frontfigur skal man lete lenge etter – eller kanskje ikke; Sjevtsjenko kunne nok lett blitt president dersom han hadde stilt til valg. I dag fremstår ikke-fullt-så-Lustig som en stor vits i flere medier. Dagbladet har en morsom kollage av svensker som viser Lustig hvordan man vokter stolpen!

Så, hvordan oppsummerer man den første runden i gruppespillet? Tja. Kanskje er det akkurat som forventet, nemlig uventet. Hvert mesterskap blir jeg overrasket. Nå er jeg ikke lenger sikker på hvem som går videre – og i alle fall ikke hvem som vinner gruppa si. Jeg får likevel være modig og ta en avgjørelse – ikke fordi jeg må, men fordi jeg tør!

• Gruppe A: Russland vinner gruppa. Polen blir nummer to. Det føles helt feil å si det fordi jeg innerst inne fremdeles håper på Tsjekkia, men Polen spiller på «hjemmebane» og har forferdelig lyst til å avansere.
• Gruppe B: Tyskland går videre. Forhåpentligvis vinner de gruppa slik at de slipper å møte Russland i kvartfinalen og deretter Spania i semifinalen. I tillegg tror jeg fremdeles Nederland greier det – i alle fall om de greier å temme primadonnaene sine. Likevel er det helt åpent; både Danmark og Portugal kan komme seg videre.
• Gruppe C: Mer åpen enn jeg hadde trodd, men jeg regner det som sikkert at Spania går videre – og de vinner sannsynligvis også gruppa si. Dessuten tror jeg Kroatia kaprer andreplassen. Nok en gang; det kan hende det er den svarte delen av hjertet som uttaler seg; for jeg har så lyst til at italienerne skal reise hjem etter gruppespillet…
• Gruppe D: Huff… Det ser ut som om Ukraina blir farlige. I utgangspunktet hadde jeg sett for meg Sverige som vinner av gruppa og England nummer to(!). Nå må jeg imidlertid revidere og tippe Ukraina som gruppevinner. Og nummer to? Tja, det spørs hvor revansjelystne svenskene er og hva det engelske laget egentlig sitter inne med av kvaliteter…

Spennende blir det i alle fall – og nå er det snart klart for andre runde!

Gruppe C er relativt klar – eller…?

Det skulle være Spania og Italia videre. Lett. Kanskje blir det også slik. Jeg håper imidlertid Spania alltid spiller med Torres på topp – i alle fall når de eventuelt møter Tyskland i sluttspillet. Det så ikke så veldig farlig ut! Kampen var ellers litt vanskelig å se for min del, for jeg hadde ingen preferanser på resultatet. Som regel har jeg en klar formening om hvem jeg håper skal vinne – eller hvorfor det bør bli uavgjort. Ikke i går. Det føltes knakende likegyldig. Jeg er lei av Spanias dominans og at alle gnåler om Barcelona og Real Madrid – og italienerne har jeg null og niks til overs for.

Men så fikk jeg se Irland-Kroatia – og plutselig var 1-1 mellom Spania og Italia et finfint resultat. Jeg hadde jo trodd at Irland-Kroatia ville bli en typisk uavgjortkamp, men den gang ei. Kroatia var lekne og kampen var full av tempo og morsomme finter. Kort sagt var det en underholdende kamp – og Kroatia fremstår i mine øyne nå som en mulig kandidat for avansement! Innerst inne bør mange «nøytrale» innrømme at det hadde vært gøy om Spania eller Italia måtte reise hjem før kvartfinalene… :p

Time will show – nå er det straks klart for Frankrike-England!

Legger for øvrig merke til at Angela Merkel (i følge skaperen av Jogis Löwen) har en plan for hvordan Tyskland skal vinne over Spania. Dette anser jeg for å være en vinn-vinn-situasjon i og med at man samtidig løser Spanias økonomiske problemer…

Vinn-vinn-situasjon!

Jogi Löw – can you hear me?

Så var de første kampene i den såkalte «Dødens gruppe» ferdige og hvilepulsen har så smått begynt å dukke opp igjen. Nederland (og alle andre) anså Danmark for å være våt dynamitt, men fikk seg en skikkelig overraskelse. Jeg må si jeg er fornøyd med resultatet – og håper treskobrukerne fortsetter å bruke alle sine offensive spillere samtidig resten av EM også. Altså; hvor bra kan det bli når du har en haug egoistiske spillere som alle kjemper om å vise seg mest mulig frem – med Robben i spissen? Jeg håper ikke Marwijk leser denne bloggen (haha!) og bestemmer seg for å gjøre slik jeg ville ha gjort; gitt Kuyt mer spilletid. Han innehar kanskje ikke alle de kvalitetene Van Persie og Sneijder etc har, men, du verden, han kjemper til siste slutt. Og, ja, han burde blitt i LFC…

Men over til det viktigste; Tyskland vant sin kamp mot Portugal og alle hjerter gleder seg. Eller, kanskje ikke. Jeg var en smule bekymret over å se Gomez i startelleveren. Det lover sjelden godt. «Men han scoret jo seiersmålet, Tove». Joda, eller; egentlig ikke. Khedira sørget for at det ble mål. Gomez scorer ikke; han romsterer omkring inne i 16meteren og venter på å bli truffet. At ballen går i mål innimellom anser jeg for å være relativt tilfeldig. Lutz Mathesdorf, skaperen av «Jogis Löwen» illustrerer dette på mesterlig vis i et bilde fra sitt siste verk:

Gomez gjør det han kan; blir truffet!

Heldigvis er det noen som tør å kritisere ikke-fullt-så-super-Mario i dagens aviser. I dag trykker jeg ARD-eksperten Mehmet Scholls utsagn i følgende artikkel til mitt bryst: For de som ikke er så stødig i tysk så sier han – helt riktig – at Gomez kun gjorde en innsats et par-tre ganger. Scholl setter spørsmålstegn ved hvor lenge mannskapet holder ut med en spiss som ikke gjør noe. Innimellom var det vondt å se på forsvarsspillerne og midtbanespillerne som ønsket å komme seg fremover på banen, bare for å oppdage at det ikke var noen der. Han har så rett, så rett!

Jeg savnet Klose, men det gjør jeg jo hver gang han ikke er på banen. At han hadde bursdag i går, har heller ingenting med saken å gjøre. Hele poenget med Klose er at han ikke gir seg, han jobber faktisk. I tillegg har han en eller annen psykisk link med Poldi, Özil og Müller. Klose VET instinktivt hvordan spillet utvikler seg og gjør så sitt ytterste for å være på plass når det skjer. Han blir ikke skutt på slik som Gomez, han jobber ballen inn.

Jogi Löw; can you hear me??! We need a Supermiro!

EM 2012 er endelig i gang!

Etter å ha ventet tålmodig (ehem…) i nesten to år, er endelig EM anno 2012 sparket i gang i Polen/Ukraina. Og for en åpningskveld det ble! Polen mot Hellas kunne fort ha blitt relativt kjedelig når man tenker på hvor defensive Hellas gjerne er, men et meget sultent Polen gikk heldigvis offensivt til verks. En dommer som tilsynelatende var litt preget av stundens alvor, sørget dessuten for ekstra spenning. Håper Polen går videre – alt er bedre enn Hellas!

Kveldens andre kamp ble også interessant. Jeg har på forhånd spådd at Russland kommer til å vinne gruppa – og jeg tviler på at noen er uenige med meg etter kampen i går kveld. Hjertet mitt banker alltid ekstra for Tsjekkia, men etter at bestefar Brücker forlot landslaget og Nedved måtte legge fotballskoene på hylla, har det gått ytterligere nedover. Nå er det litt rart å tenke på at Tsjekkia for noen år siden lå på tredjeplass på FIFArankingen. Likevel; det er lov å håpe at Tsjekkia greier å knipe andreplassen i gruppa. Det er godt at de får en ny gjennomkjøring mot Hellas før det som jeg tror blir den avgjørende kampen i denne gruppa; Tsjekkia-Polen.

Og nå er det snart klart for de første oppgjørende i gruppe B aka «dødens gruppa» aka «situation normal for Tyskland». Forhåpentligvis får my precious Klose en fin bursdag i kveld 🙂

Champions League-finalen i München 2012

En beskrivelse av da jeg var så utrolig heldig å få oppleve finalen mellom FC Bayern og Chelsea på Allianz Arena.

Fotball-VM 2010 er over… På tide med en oppsummering!

Fire uker. 64 fotballkamper. 145 mål. 260 gule kort. 17 røde kort. Tusener av Vuvuzelaer. Og nå er det over. Vinnerne er kåret, medaljene og trofeene del ut.

Hva jeg synes om resultatet? Tja, man får vel være fornøyd. Tyskland fikk spilt sju kamper og forlot Sør-Afrika med bronse – som i 2006, altså. Miroslav Klose scoret fire mål og beviste nok en gang hvilken måltjuv han er. Selvsagt skulle jeg gjerne hatt med England mye lenger, men når de ikke greide å vinne gruppa si, så måtte de ryke i åttendelsfinalen – til tross for at Captain Fantastic fikk lede engelskmennene. Hjertet mitt er tross alt tysk.

At Spania stakk av med trofeet var greit nok. Jeg hadde egentlig ingen store preferanser i finalen – og før mesterskapet begynte, var jeg mer enn villig til å la gullet gå til paellaspiserne. Etter at de slo ut Tyskland, var det likevel ikke så morsomt å se på dem i finalen. Eller, jo, det var fryktelig morsomt å se Villa bomme. Målet mitt var tross alt at verken Villa eller Sneijder skulle passere lillegutt i kampen om gullstøvelen. Robben? Joda, han spiller for FC Bayern, men det betyr ikke at jeg må være medlem av fanklubben hans. Egentlig var det synd han ikke spilte bedre, sånn at han hadde blitt solgt til en annen klubb… Og hadde Nederland vunnet, ja, huff, da vet jeg ikke hva jeg hadde gjort…

Når jeg først sitter sånn og mimrer, er det like greit å lage lister over de beste minnene – og de største skuffelsene… – laget med en blanding av kjærlighet og schadenfreude. Here goes:

Topp ti øyeblikk fra VM:

10. VM starter 11. juni – og flere års venting er endelig over!

9. Forsvarsspiller Arne Friedrich som etter 77 landskamper gjør sitt første landslagsmål

8. Nederland sender Brasil hjem

7. Die Jungs von Jogi Löw beviser nok en gang at de ikke skal undervurderes

6. Frankrike ryker ut i gruppespillet for sjette gang i VM-historien

5. Rooney scorer ikke et eneste mål!

4. Ikke nok med at Gerrard er kaptein for England, men han gjør også lagets første mål!

3. Tyskland sender MessY hjem uten nettkjenning!

2. Slovakia vinner 3-2 over Italia og sender skuespillerne hjem fra gruppespillet

1. Klose tangerer Gerd Müllers 14 mål i VM, kroner scoringen med salto – og jeg griner for fjerde gang i mesterskapet…

Topp 10 skuffelser:

5. Torres får mindre og mindre spilletid utover turneringen – og drar hjem uten nettkjenning, dog med gullmedalje…

4. England blir bare nummer to i gruppa si – og må dermed slås ut av Tyskland i åttendelsfinalen

3. Tyskland taper mot Spania i semifinalen

2. Før sin siste VM-kamp skaper ryggen problemer for Klose og han går glipp av muligheten til å bli tidenes mestscorende fotballspiller i VM

1. Etter bare fire små uker er VM over  og det er 1432 dager igjen til neste VM, samt 698 igjen til EM

Fotballabstinenser…

I dag er det 44 dager igjen til Bundesligaen starter,

51 dager igjen til oppstart i Premier League

– og hele 352 dager igjen til VM i Sør-Afrika…

*sukk*

I en ideell verden hadde Bundesligaen og Premier League overlappet hverandre i hver ende, slik at det hadde vært mulig å oppleve god fotball hele året, men, neida – selv fotballspillere skal ha sommerferie. Nå vil enkelte hevde at det spilles fotball her i landet i sommer. Tja, man kan jo kalle det det i alle fall. De spiller i alle fall etter de samme skrevne reglene, men når det gjelder kvalitet… Vel… Det blir i min verden som å sammenligne hjemmelaget pizza med frossenpizza. Man har en del av de samme ingrediensene, men sistnevnte inntar man kun dersom det ikke finnes andre alternativer. Selvsagt finnes det unntak i norsk fotball – på samme måte som at en «Big One» faktisk er spiselig, i motsetning til en «Grandiosa».

Og hvorfor gleder jeg meg til VM? Jo, jeg regner selvsagt med at Norge greier å ta seg videre… Hehe, neida. Hadde Norge blitt med i VM, hadde jeg ærlig talt vurdert å slutte! Med hva? Vet ikke, men ett eller annet… Norge er rett og slett ikke gode nok til å fortjene VMplass.  På FIFArankingen ligger Norge helt nede på 47.plass – og det er kun finaleplass til 32 lag. Hele 13 europeiske lag får plass, men på den europeiske rankingen ligger Norge helt nede på 28.plass. Javisst er det slik at alt er mulig i fotballens verden (i motsetning til den ekle «idretten» hvor de kaster ballen til hverandre i 60 minutter for at seieren så i de aller fleste tilfellene uansett går til det beste laget), men at et lag som Norge skal passere Nederland (FIFA 2) og Skottland (FIFA 22) skal godt gjøres.

Slik situasjonen er nå, er ikke det norske landslaget godt nok til å bli med i sluttspillet. Vanligvis vil man skylde på treneren og bytte ut ham, men med tanke på hva Drillo greide å få ut av nordmennene tidligere, vil vel det argumentet forsvinne nå. Selvsagt kan man hevde at Drillo har tapt seg, men jeg vil likevel ikke skylde på treneren. Jeg vil imidlertid si at de hyppige trenerskiftene landslaget har opplevd har hatt uheldige effekter på spillet.

Hvorfor kan man ikke heller legge skylden på spillerne? Det er jo tydelig at en del av dem er mer opptatt av hvilket hårprodukt de bruker enn av å yte maksimalt på banen.  En del av disse har også blitt sniffet på av diverse toppklubber i utlandet og vil sannsynligvis høste mer heder og ære der enn ved å spille landskamp sammen med grasrota. Dessuten er det nok vanskelig å sette sammen et lag av toppspillere når disse både er spredt utover hele landet – og Europa for øvrig. Sammenligner man spillestilene i England, Italia, Tyskland og Spania, for eksempel, vil man oppleve store forskjeller – og de norske fotballspillerne som lever i en profftilværelse i utlandet, vil naturlig nok tilegne seg denne spillestilen og bringe den med seg inn i landslaget igjen. Hvilket lag ligger øverst på FIFArankingen og vant siste EM? Spania. Det er kanskje et poeng at Spania stort sett bruker spillere fra sin egen liga; samme spillestil både i klubbene og på landslaget. Det samme gjelder for øvrig lag som Tyskland, Italia og England – som alle er blant de seks første på lista.

Uansett – jeg storgleder meg til VM (og EM i 2012 og VM i 2014 osv). Skulle Norge greie å kvalifisere seg til fremtidige mesterskap, vil det selvsagt være en bonus, men ikke dersom de karrer seg til en plass på bekostning av bedre lag. Dessuten er mesterskap uten norsk deltakelse en bonus i seg selv – for når Norge deltar, vil all fokus fra de norske tv-selskapene ligge på hvilken deodorant Carew bruker. Spiller Norge kamp samtidig med Tsjekkia eller Tyskland, vil Norges kamp naturlig nok være førsteprioritet – selv om de to andre lagene sannsynligvis spiller mer sentrale kamper i mesterskapsøyemed. Da sitter undertegnede med skjegget i postkassa og furter – for hvem bryr seg vel om god fotball når de norskeste av alle norske spiller kamp?

I dag er det 44 dager igjen til Bundesligaen starter, 51 dager igjen til oppstart i Premier League og 352 dager igjen til VM i Sør-Afrika… Nedtellingen til sistnevnte begivenhet startet for godt over to år siden for min del, så det går fremover. Jeg gleder meg 🙂