Another year over, and a new one just begun. På tide å gjøre opp status, kanskje, finne meningen med livet og slikt. I og med at alle nå driver og utarbeider sine nyttårsforsetter, velger jeg – som vanlig – å være stikk imot og heller liste opp ting som uansett ikke vil skje i år, heller.
- Verden kommer ikke til å gå under, uansett hvor mye du ønsker å tro det. Dersom den går under, vil du uansett ikke være i stand til å si «I told you so», så /care.
- Jeg kommer neppe til å bli verdenshersker i år, heller. Etter fjoråret er folk alt for skeptiske til absurde tanker og ideer. Dessuten er jeg fremdeles noe usikker på hva jeg skal gjøre med øyene rundt omkring. Det er så slitsomt å lære navnene på dem, så noe bør gjøres. Imidlertid er jeg usikker på om de skal alfabetiseres, organiseres tematisk eller plasseres ut i fra størrelse. Jeg mener for eksempel det er logisk at Påskeøya ligger «før» Christmas Islands – skjønt man da må bestemme seg for om rekkefølgen er nord-sør eller øst-vest. Hva kan jeg si? Planene er fremdeles under utarbeiding.
- Tidsmaskinen min er fremdeles ikke ferdig. Dermed vil flere av målene mine være uoppnåelige. Jeg vil for eksempel ikke kunne reise tilbake i tid og få kloa i slottene til Ludwig II av Bayern. I tillegg blir det vanskelig å forhindre fødselen til en del unødvendige «kjendiser».
- Piratvirksomheten min må også legges på is. Fremdeles er begrepet «pirat» for sterkt knyttet til ubehagelige nyheter. Jeg er glad for Hollywoods mange forsøk på å understreke de mange morsomme og positive aspektene ved piratlivet, men jeg har altså behov for flere innspill. Nå vil kanskje noen si at jeg har behov for mer Johnny Depp, og det er jo også sant.
- Etter å ha sjekket de fleste klesskapene på Ikea, viser det seg at portaler til en hemmelig eventyrverden er relativt sjelden kost. Det betyr ikke at jeg gir opp, men jeg innser at sjansene for å lykkes i år er relativt små.
- Et totalforbud mot reality-tv er nok også langt unna. Tv-selskapene finner stadig vekk på nye måter å torturere seerne sine på – så det blir vanskeligere og vanskeligere å unngå søppel og G-kjendiser. Kanalsurfing uten guide eller program begynner med andre ord å bli farlig.
Man kan bli nedstemt av mindre, men det orker jeg ikke – det er tross alt for kjedelig. Jeg sparer tungsinnet til månedene uten R. Likevel ser det lysere ut i år enn i fjor. Det er kun 141 dager igjen nå.
Sist, men ikke minst; jeg tviler på at tekstene mine vil gi særlig mye mer mening i år, heller. Kommer jeg til å skrive oftere? Neppe. Kunsten er å ha lave forventninger til alt – slipper man å bli så uhorvelig skuffa! Det er et undervurdert livsmotto! 🙂
Et melankolibriunivers 