Smaker på feriefølelsen

I dag bruker jeg store deler av tiden til å smake på feriefølelsen. Regnet og temperaturen faller utenfor – og jeg oppdager at jeg faktisk har kommet meg gjennom sommerens første (og forhåpentligvis siste….?) hetebølge. I løpet av de siste dagene har energien sakte, men sikkert vendt tilbake – og jeg har fått utrettet mer og mer.

Biblioteket har vært førsteprioritet av innendørsarbeid også denne sommeren – og jeg har et håp om å bli «ferdig» med rommet før ferien er over. Jeg har vel kommet halvveis i registreringen av bøker, har alt som skal være av hyller og (nesten) alt av møblement og vet i alle fall hvor ting skal være. Som tidligere nevnt, er det ett av favorittrommene mine – særlig om sommeren – og for meg er det reneste fornøyelsesparken. Å krølle seg sammen med en god bok mens man er omgitt av hundrevis av andre bøker, gir en særegen følelse – ikke minst når man har ferie og virkelig har tid til å nyte det.

Ferie, ja. Nå skal det sies at ferien min er lengre enn mange andre arbeidstakeres ferie – og i følge de fleste ikke-lærere fortjener jeg selvsagt ikke de ekstra ukene. Jeg jobber jo KUN mellom 8 og 14, har fri HVER helg og HVER kveld og har ALDRI noe arbeid i juleferien, påskeferien, høstferien og vinterferien… Yeah, right… Jeg har regnet på hvor mye jeg faktisk har rettet det siste året. Nå skal det tas med at ikke ALLE deltar på alle prøvene og leverer alle tekstene, men i utgangspunktet ser regnestykket altså slik ut:

• 28 bokmåls- og nynorsktekster, norskmapper, prøver i norsk og rle x 47 elever = 1316 stk
• 10 tekster og prøver (tysk)  x 49 elever = 490 stk

Til sammen har jeg rettet 1806 tekster, mapper og prøver. Dessuten har jeg satt 380 terminkarakterer, som innebærer at man må se over alt eleven har prestert i løpet av terminen og se elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Å rette en tekst tar i gjennomsnitt en halvtime (bokmål tar selvsagt kortere tid enn nynorsk), en prøve cirka et kvarter og ei norskmappe tar minst en halvtime per elev. Det holder ikke å bruke rødpenna og markere feil i tekstene, man skal også skrive en lengre kommentar hvor man påpeker hva eleven behersker godt – og hvilke områder eleven bør arbeide med videre.

Når har jeg rettet alt dette? I alle fall ikke mellom 8 og 16. De timene midt på dagen hvor jeg har undervisningsfri fylles nesten alltid med planlegging av undervisning, fagsamarbeid, møter og elevsamtaler. Dessuten bruker jeg en del tid på å samarbeide med hjemmet, via telefon og e-post, samt foreldrekonferanser en gang i halvåret. Rettinga tar jeg på kveldstid, i helgene og i de andre «feriene».  Jeg har ikke overtidsbetaling, dersom noen skulle tro det. Lønna for for- og etterarbeid er innbakt i lønna mi, så det spiller ingen rolle NÅR jeg utfører dette arbeidet. Poenget mitt er at dette skjer på tidspunkt da de fleste ikke-lærere tar det for gitt at jeg har fri.

Uansett. Akkurat nå har jeg ferie. Jeg er midt ute i den tredje ferieuka mi – og det har omsider gått opp for meg at jeg har fri. Den første ferieuka går man stort sett rundt og kan ikke fatte at man ikke skal sitte og planlegge undervisning til langt på kveld, at man ikke skal bruke rødpenna på et par måneder – og at man ikke er omgitt av tenåringer uansett hvor man snur seg. Når noen spør meg hva som er det beste med ferie er det alltid fristende å svare det første som dukker opp i hodet mitt: «At foreldre nå rundt omkring må oppdra tenåringene sine helt alene i to måneder.»

Det beste (rettere sagt NEST beste…) med ferie er at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil – uten å få dårlig samvittighet. Jeg kan sitte i en god stol og lese bøker hele dagen eller la dvd-spilleren underholde meg døgnet rundt.  Bøkene og filmene behøver ikke engang å være lærerike. Jeg kan rett og slett la hjernen koble ut og bare være til. Sånn som nå. Jeg husker knapt nok hva jeg har skrevet – og hva har jeg å si til det? /care

Sannheten om svineinfluensaen

Svineinfluensa er offisielt sett betegnelsen på en såkalt virussykdom som skal ha oppstått hos svin og deretter ha smittet mennesker. De første tilfellene av sykdommen hos mennesker ble kjent for verden våren 2009 i USA og Mexico, men har siden spredt seg til andre land.

I virkeligheten er svineinfluensa et resultat av en serie kontrollerte eksperimenter utført av forskere i amerikanske laboratorier på hittil ukjente steder i USA. Hensikten med eksperimentene har vært å fremstille et nytt kjemisk våpen til bruk innen  innvandringsproblematikken, i første omgang for å bekjempe den mexicanske immigrasjonen.

Staten Texas og tidligere president Bush har hele tiden stått i spissen for disse eksperimentene, da de har ønsket å kvitte seg med betegnelsen ”Tex-Mex”. Chili con carne, nachos, tacos, fajitas og burritos har i løpet av en årrekke rukket å infiltrere den tradisjonelle amerikanske matkulturen, men kan nå se ut til å miste fotfestet i USA.

Medier hevder at viruset har spredt seg til andre land ved smitte fra menneske til menneske. Imidlertid er dette kun amerikanske myndigheters bevisste strategi i kampen mot innvandring. Ved å selge teknologien til andre land, vil USA få kontroll over den globale migrasjonen – og dermed etter hvert være i stand til å bestemme hvilke nasjonaliteter som skal kunne blande seg med den amerikanske.

Svineinfluensa i Norge

Frykten for en pandemi har ved hjelp av norske medier også spredt seg til Norge. Frykten har blant annet resultert i en drastisk nedgang i antall solgte sombreroer, samt at en rekke salsalærere har gått konkurs. Småsnufsende og overopphetede nordmenn strømmer stadig til legekontorene for å la seg teste, men ved å gi fra seg blod, sørger godtroende Ola og Kari for at regjeringen og helsedepartementet stadig får oppgradert DNA-registrene sine.

Norske myndigheter hevder de vil vaksinere befolkningen mot viruset, men uavhengige forskere ønsker nå å kontrollere innholdet i de såkalte ”Tamiflu”-dosene. Man har lenge spekulert i hvorvidt injeksjonene kun inneholder saltvann – og at det nasjonale vaksinasjonstilbudet kun er en dekkoperasjon. I virkeligheten fryktes det at myndighetene ønsker å injisere et ukjent antall nordmenn med viruset for i så måte å kunne kontrollere innvandringen til Norge.

En rekke medier mottar statlig støtte for å fyre opp under nye rykter om svineinfluensaen og for å kamuflere de bakenforliggende hensiktene. Frykten for at de uavhengige mediekanalene skal oppdage sannheten rundt svineinfluensaen er imidlertid stor, og myndighetene ønsker dermed å avlede befolkningens oppmerksomhet for å kunne gjennomføre planene sine. For å unngå at sannheten kommer for en dag, har aviser og TV-kanaler blitt fôret med store statlige dekkoperasjoner, helst i samråd med myndighetene i USA. Eksempler på slike ”nyhetssaker” omfatter blant annet den såkalte finanskrisen og Michael Jacksons død.