Die Liebe ist schwer… </3

 
Se flere på www.nichtlustig.de

Kråker er skumle…

Kråker er skumle. Jeg er overbevist om at disse fjærkledde bevingede skapningene hele tiden planlegger et komplott mot menneskeheten. Ja, jeg sa «hele tiden». Hver gang en kråke blir påkjørt er det en av de som har ofret seg i kampen mot trafikantene.

Noe av det nifseste jeg vet, er når en haug kråker sitter tett i tett bortover telefonledningen og bare ser stumt på oss mennesker. Særlig når de beveger seg like synkront som en flokk badedraktkledde sylfider i et svømmebasseng. Når hodene deres sakte svinger mot deg – og de kulerunde øynene borer seg inn i deg. Tredve par på en gang. Da går det kaldt nedover ryggen min.

Nå blir jeg også litt skremt av måker – eller – det er vel mer i  indirekte forstand. Det jeg reagerer på med frykt, er når flere fugleflokker sitter utpå et jorde. Legg merke til at kråkene da har en tendens til å flokke seg sammen, og at måkene blir ekskludert. Det lages et skille mellom svarte og hvite fugler. De sitter på hver sin side av jordet – mens de later som om de ikke ser hverandre. Et slags fugleapartheid, altså.

Jeg er imidlertid ikke helt sikker på hva de planlegger, men jeg tviler sterkt på at det er noe godt og hyggelig. Derfor synes jeg vi alle skal passe godt på min venn Emil i de nærmeste dagene. I morges satt nemlig 5-6 kråker ved siden av hverandre utenfor soveromsvinduet hans. Det lover ikke godt, absolutt ikke.

Om strømbrudd og selgere

Jeg liker ikke telefonselgere. De ringer alltid til feil tidspunkt – når jeg absolutt ikke har tid til å leke med dem. Men så – her en kveld – var halve bygda mørklagt, noe som dessverre også innebærer at nettet er nede og at jeg dermed føler meg litt avskåret fra omverdenen. Da, endelig, er det en telefonselger som finner det for godt å ringe de åtte sifrene som gjør at mobilen min spiller ragtimesoloen fra “The Dance of Eternity” (altså Dream Theater, dersom noen skulle mangle de sentrale hjernecellene for å fatte poenget).

Selgeren som ringte ønsket å få meg til å kjøpe et rabattkort som sikret meg rabatter på en haug butikker, restauranter, lar meg slippe å stå i kø og visstnok også kan planlegge bursdagsselskaper og gi meg morsomme taxisjåfører. Jeg skal innrømme at jeg ikke fulgte så godt med innledningsvis, fordi planen var å avspise selgeren med det samme. Noe av det første jeg sa var faktisk; “Jeg er ikke interessert. Det spiller ingen rolle hvilke argumenter du kommer med, jeg kommer ikke til å ville ha rabattkortet”.

Dessverre – eller, egentlig heldigvis, nektet han å gi seg. Og dermed begynte moroa – i alle fall for meg – men jeg tror kanskje han også syntes det var en smule morsommere enn mange av de andre telefonsamtalene han sikkert har i løpet av en dag. Uansett – her følger diverse utdrag fra ordvekslingene – noenlunde grovskissert.

– Tove: Det som slår meg nå, er at du er veldig godt opplært.

– Selgeren: Hehe, hvordan det?

– Tove: Jo, jeg hører at du har fått god opplæring i retorikk – og at du derfor greier å presentere argumentene dine på en grei måte. Nå har du derimot begynt å gjenta dem.

– Selgeren: Det er jo viktig å presisere argumentene sine.

– Tove: Men for meg virker det som om du nå har brukt opp argumentene og derfor må begynne på nytt igjen.

– Selgeren: Rabattkortet er såpass bra at vi ikke trenger veldig mange argumenter.

– Selgeren: Dette rabattkortet kan du bruke på veldig mange forskjellige steder i Oslo

– Tove: Tja… det blir kanskje litt langt å reise?

– Selgeren: Hvor ofte er du i Oslo?

– Tove: Jeg har vel vært der et par ganger – sånn rent bortsett fra at jeg har besøkt flyplassen innimellom, da..

– Selgeren: Ja vel.. hvor bor du? (øh… har han ikke adressen min??)

– Tove: I Sør-Trøndelag

– Selgeren: Tja.. da.. hm.. da kan du jo bruke rabattkortet over alt i Trondheim, da…

– Tove: Jeg bor ikke akkurat i Trondheim, men i en nabokommune

– Selgeren: Men, Tove, du er vel ofte ute på byen?

– Tove: Nei, jeg kan ikke akkurat si at jeg har tid til det!

– Selgeren: Men nå blir det jo billigere å gå ut også!

– Tove: Det kan jo ikke bli billigere for meg – for hvis jeg skal bruke kortet må jeg jo ut ekstra og bruke penger!

– Selgeren: Neida, du betaler bare fire kroner dagen. Så får du 17 kroner igjen.

– Tove: Så da går hele opplegget ut på at dere skal tape penger? Hvordan kan det ha seg?

– Selgeren: Hva mener du?

– Tove: Det er jo enkel matematikk. Jeg betaler fire kroner og får 17 tilbake. Dette betyr jo at dere taper 13 kroner hver dag? Hvordan kan firmaet overleve, da?

– Selgeren: Det lønner seg fordi vi har såpass mange kunder.

– Tove: Men da er det jo kundene som må bruke penger ?

– Selgeren: Du er ikke nødt til å bruke penger.

– Tove: Men alle de andre kundene må? Det er jo veldig urettferdig.

– Selgeren: Men med dette kortet slipper du jo også å stå i kø, for det vil du vel ikke?

– Tove: Jo, jeg synes det er veldig koselig å stå i kø, for da treffer man mange morsomme mennesker! (Jeg er for øvrig litt oppgitt over at han ikke har fått med seg at jeg ikke er så ofte på byen >< )

– Selgeren: Det er jo sant, men ikke når det er 20 minusgrader?

– Tove: Jo da, jeg synes det er temmelig koselig å fryse.

– Selgeren: I flere timer?

– Tove: Jada, det gjelder bare å kle seg etter forholdene.

– Selgeren: Ja, dere bruker kanskje sånne samesko der oppe?

– Tove: Nei, så langt nord er da Trøndelag heller ikke. Poenget mitt er at det å fryse er bra for karakteren.

– Tove: Jo da, du må bare komme med flere argumenter, men jeg er såpass sta at du ikke kommer noen vei uansett.

– Selgeren: Å være sta er en fin egenskap (wtf??) – men det er dumt i et tilfelle hvor du kan spare masse penger.

– Tove: Men det er jeg jo ikke interessert i – jeg er mye mer opptatt av å være sta!

– Selgeren: Så du, Tove Bjerkan (wtf??) mener virkelig at du vil kaste bort flere tusen kroner hvert år?

– Tove: Ja, her i Norge har vi jo det såpass godt, så da er det bare rett og rimelig at man betaler for seg.

– Selgeren: Jo da, men i dagens samfunn er økonomi veldig viktig.

– Tove: Det er sant, men økonomien min har det bra som det er, den.

 

– Selgeren: Men du kan ikke takke nei til dette tilbudet. Det er ikke noe som alle får, det er bare noen spesielt utvalgte vi ringer opp.

– Tove: Vel, da har jeg tenkt å gjøre noe veldig snilt. Jeg skal være kjempesnill, faktisk!

– Selgeren: Ja vel?

– Tove: Ja, jeg har faktisk tenkt å være så snill at jeg takker nei til det fine tilbudet ditt. Dermed vil en neste person på lista di få det fantastiske tilbudet. Hvem vet? Kanskje vedkommende trenger det enda mer enn hva jeg gjør.

– Selgeren: Hehe…. Ja… Jeg skjønner… Vel.. det var hyggelig å prate med deg

– Tove: Jeg må virkelig si at du har holdt ut lenger enn de fleste