Finnes det kjedeligere ting enn damesykling?

På flere nettaviser i dag kunne man finne følgende overskrift: Finnes det kjedeligere ting enn damesykling? Ja, det gjør det absolutt. Her er lista mi så langt:

• Herresykling (eller som en venn sa; «Herresykling er forøvrig ikke et ord. Sykling heter det. På lik linje med at herrefotball ikke er et ord»)
• Damefotball (DET er derimot et ord – et skikkelig ekkelt et!)
• Håndball (Innfør offsideregelen, større bane, flere spillere og nye regler – og jeg skal vurdere det seriøst…)
• Tennis
• Golf
• Formel1
• Kappgang
• Orientering
• Volleyball (hands!)
• Basketball (fremdeles hands…)

Og om man går videre til annen såkalt TV-«underholdning»:

•  Idol
• Norske «talenter»
• MGP (i alle former)
• Hotel Cæsar
• Frustrerte fruer
• Allsang på Grensen
• Farmen
• Skavland
• Skal vi danse? (Nei, takk!)
• Jakten på kjærligheten
• Himmelblå
• Tore på sporet (Hvor er Åge på toget??)

Og som om ikke det er nok; Bruce Springsteen er også kjedeligere enn damesykling!

Føler meg krenket etter min første ”offisielle” skitur!

Spenningen var stor da jeg skulle spenne på meg nye ski og gjøre min første offisielle skitur for sesongen. Like før jul skiftet jeg skisponsor og byttet samtidig merke fra Fischer til Madshus. Jeg har nemlig lyttet nøye til Ole Einar Bjørndalen, som jeg regner som mitt største forbilde når det gjelder teknikk og mental innstilling. Etter endt løp innser jeg imidlertid at jeg blir nødt til å anskaffe ny smøresjef. Mens jeg i den første sløyfa mistet mye av rytmen grunnet det som sannsynligvis kun kan beskrives som is i rubben, ble sisterunden preget av mangel på feste. Smørebommerter i starten av sesongen er imidlertid noe man må regne med.

Det som virkelig frustrerer meg i dag, var at det var noen som hadde prøvegått løypa før meg. Her i huset hadde vi faktisk folkeavstemning for spesielt interesserte – og det ble bestemt at jeg skulle gå først. Overraskelsen ble derfor stor da det var en rekke spor fra før – og dessuten var det en mann i løypa foran meg! Tenk det, EN MANN!!! Jeg følte at mye av glansen ble tatt fra meg på grunn av dette – som om jeg skulle behøve en mann til å teste sporet før meg, liksom. Fornærmelsen blir enda større ved tanke på at en NM-bronsevinner også har vært ute før meg, ja, kanskje til og med først! Herregud! Her lever vi i 2010 – og man skulle tro at verden var kommet såpass langt at slike ting ikke skulle skje.

Jeg regner med at pappa – altså tidligere skisponsor – nå er rasende. For en gangs skyld håper jeg i alle fall at jeg ikke blir nødt til å grine meg til toppen, slik jeg pleier å gjøre. Jeg regner med at samfunnet nå vender seg mot de som var ute før meg og at de utestenges fra løypa de neste to ukene. Det skulle bare mangle. Videre regner jeg med at de løypeansvarlige må fratre sine stillinger – det er jo tross alt disse som sørger for at det blir kjørt opp spor. Dermed burde de også ha kontroll over hvem som er ute i sporet. Det hele fremstår som en eneste stor sammensvergelse mot min person og alle mine medsøstre!

Hele denne saken er forkastelig og strider i mot alt som heter likestilling. I og med at jeg er kvinne, burde jeg automatisk ha rett til å være først. I 2010 bør man som tidligere nevnt ha kommet såpass langt at kvinner ikke må se seg nødt til å grine for å behandles på lik linje som menn – og da mener jeg helt på linje! De egoistiske svina må ikke få en millimeters forsprang. Aller helst bør de gå med en stav og kun ½ ski sånn at jeg har mulighet til å være foran dem. Mannen som var foran meg i dag, rakk jo til og med å gå 3 runder før jeg var kommet rundt. Jeg føler han hånet meg og min prestasjon – og jeg håper alle kvinner her i landet støtter meg nå!

Dette burde selvsagt være et stort tema på kvinnedagen. Jeg forlanger Facebookaksjoner til å støtte opp om meg – og jeg skulle gjerne hatt egne paroler i demonstrasjonstoget 8. mars. Problemet er bare at kvinnedagen i år allerede er over. Den ble, som vi alle vet, arrangert onsdag 4. mars i Holmenkollen i Oslo. Likevel nekter jeg å gi meg – og skal nå kjempe for at mannfolkene i neste års VM blir nødt til å gå kortere distanser. Femmila må for eksempel reduseres til 29,5 km, tremila til 14,5 km. Vi kan ikke lenger akseptere at de skal gå lenger enn kvinnene! Det blir for dumt, liksom.

Regnværsdager er herlige!

Fantastisk!  Endelig, etter flere dager med ulidelig varme, kom det et par regnskurer. Å våkne til lyden av regndråper som tar en Bonham på taket, kjenne nyvasket luft strømme inn gjennom vinduet og kjenne at kvikksølvet nå får hvile seg… ja, det er herlig!

Jeg tåler ikke varme og har derfor et ganske ambivalent forhold til sol. Solskinnsdager er flotte om høsten og vinteren, innimellom også om våren, men kun unntaksvis om sommeren.  Dette henger naturligvis sammen med temperaturen. Solstråler gjennom frosset høstløv er deilig og solskinn som speiler seg i langrennsskiene er ubeskrivelig. Jeg kan også nyte en fin vårdag hvor den gule kula på himmelen går inn for å forgrønne omgivelsene, skjønt dette da er et tegn på at man nærmer seg neste årstid…

Sommeren.  Den er så merkelig. Det utvilsomt beste med sommeren er sommerferien; late dager man kan tilbringe akkurat slik man vil – eller, nei… Jeg ville helst ha gått på ski – og kom ikke her og si at rulleski gjør samme nytten… I stedet for nærmere to måneder med skolesommerferie burde man hatt en måned om sommeren og en om vinteren. Tenk hvor herlig det hadde vært å ha en hel måned sammenhengende fri om vinteren for å gå på ski? Jeg kan i alle fall drømme om dette, jeg, som tross alt er i undervisningssektoren. Heldigvis byr vinterårstiden på både juleferie, vinterferie og påskeferie. Likevel er det mange dager hvor jeg befinner meg på jobb – og hvor jeg praktisk talt kan føle skiene rope til meg fra garasjen fordi de vil ut på tur :p

Likevel er det regndråpene som havner på toppen av favorittværlista mi, hvis det nå skulle eksistere noe sånt – og det må man gå ut i fra at det gjør. Varme og stekende sol får meg til å føle meg som en fraflyttet potteplante. Jeg blir sittende, passiv, uten krefter og overskudd – og venter på at en regndråpe skal befri meg fra elendigheten. Det er som om blodet tar alle mulige slags snarveier opp til hodet og forsøker å koke hjernecellene mine.  Resultatet er heller ubehagelig. Jeg svimer omkring når jeg først blir nødt til å forflytte meg og aktivitetsnivået synker drastisk. Det hjelper lite å innta mye væske, men i større grad å krype ned i murkjelleren i huset hvor det er kaldere og mørkere. Kanskje er det ikke så rart at biblioteket vårt er favorittrommet mitt om sommeren! 🙂

Blir jeg noen ganger lei av regn? Egentlig ikke. Eller, jo, når det regner om vintermånedene i stedet for å snø. Det er heller irriterende. Ellers om året kan det regne så mye det vil for meg. Gi meg gjerne to uker sammenhengende med deilig høstregn, vårregn og sist, men ikke minst; sommerregn.

Vi nordmenn klager alltid over været, selv mange av de som lengter etter sol og varme klager når kvikksølvet presser seg oppover mot 30tallet. Temmelig snodig – når de først får det som de vil, kan de vel like gjerne holde munn. La de sitte der – solbrente, fulle av myggstikk og solstikk – og tenke at man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Jeg våger likevel å ønske meg en måned med regnvær – for eksempel hele juli… – og skal nok greie å unngå å sutre over været! DA(!) er det fint vær, da! 🙂

Anti-anti-janteloven

Aksel Sandemose presenterte sin Jantelov i «En flyktning krysser sitt spor». Hans hensikt med Janteloven var å vise at menneskene har en iboende egoisme eller å sette ord på det onde i oss; det at vi gjerne – bevisst eller ubevisst – forsøker å undertrykke hverandre:

Janteloven:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Siden Sandemose publiserte denne i 1933, har den aldri fått være i fred. Flere har prøvd å lage sine egne versjoner av den. Det er også tilfelle med en eller annen fyr ved navn Erling Førland. Han laget den såkalte anti-janteloven, som skulle fokusere på det positive og enestående ved mennesket – og dermed gi oss et positivt selvbilde.

Anti-janteloven

1. Du er enestående.
2. Du er mer verdt enn noen kan måle.
3. Du kan noe som er spesielt for deg.
4. Du har noe å gi andre.
5. Du har gjort noe du kan være stolt av.
6. Du har store ubrukte ressurser.
7. Du duger til noe.
8. Du kan godta andre.
9. Du har evner til å forstå og lære av andre.
10. Det er noen som er glad i deg.

Jeg føler imidlertid at vi trenger enda en versjon. Derfor presenterer jeg nå «Anti-anti-janteloven» – til irritasjon for mange – og til stor glede for de mer emosjonelle i befolkningen:

Anti-anti-janteloven:

1. Du er ikke så enestående som du tror
2. Du er mindre verdt enn du tror.
3. Du kan mye, men ingen gidder å høre om det.
4. Du har noe å gi andre, men ingen vil ha det.
5. Du har mye å skamme deg over.
6. Du kommer aldri til å få utnyttet alle dine evner – så det er unødvendig å være så ambisiøs.
7. Du duger ikke til alt uansett – så det er lettere å gi opp.
8. Du kan godta andre, men de ler av deg – så hvorfor forsøke i det hele tatt?
9. Du blir forstått, men synes det er mer behagelig å bli misforstått.
10. Du er mer glad i andre enn de er i deg.

Om natten

Natten er et viktig fenomen i løpet av dagen, skjønt det jo ikke egentlig kan regnes som dagen, men nå skal ikke jeg være negativ her. Natten har alltid fascinert meg, helt siden jeg var liten og våknet midt på den (hvorfor heter det egentlig midt på den??) etter å ha hatt mareritt. Om natten kan fantasien spille en et puss. Jeg har for eksempel ekstra livlig fantasi om natten; da ser jeg personer som beveger seg i mørket – og lar på en måte alle de verst tenkelige situasjonene fra barndommens mareritt komme til sin rett.

Evnen til å skrive ordentlig godt grammatisk sett, ser imidlertid ut til å synke idet man beveger seg over og forbi tidspunket vi liker å kalle midnatt (selv om det for de færreste vil være å regne for midt på natten!!). Jeg har derfor en mistanke om at svært mange blogginnlegg blir til om natten – rett og slett fordi de er så dårlige… Altså… det er kjedelig å lese om tannpuss og diverse shoppingrunder, men like fullt driver folk og blogger om sånt… Sannsynligvis er det kejdelig å lese om det som skjer om natten også…. eller… tja – det kommer vel helt an på hvilke aktiviteter man bedriver om nettene… Uansett – dette innlegget skal bare bekrefte argumentene mine….

Kveldsgrammatikk

Det er noe ekstra fascinerende ved å sitte oppe på denne tiden av døgnet ene og alene for å diskutere grammatikk… Å ikke få sove er en ting, men å ikke få sove fordi man er usikker på om kua blir la eller lui når den melkes på fransk, det er straks verre… Jeg drikker ikke så mye melk uansett, så for meg spiller det liten rolle hva slags ku det er, men det er mer interessant å fundere på hvilken grammatisk funksjon pronomenet for kua vil ha i setningen. Hva kua i det hele tatt gjør i setningen synes jeg også er temmelig uvesentlig. Kyr må få lov til å gjøre det de vil…. Poenget må være at noen vil melke den – hvem det nå enn måtte være… Jeg mener å huske at det skal inntreffe ved soloppgang…

Stjerneskudd

Når jeg ser stjerneskudd, eller bare hører ordet, tenker jeg alltid på en sang mamma pleide å synge til meg da jeg var liten. 🙂

 

 

Når en stjerne faller ned,

fra him’lens høye blå

varsler den om kjærlighet

for den som stjernen så.

 

Men en liten pike satt

så trygt på mammas fang;

så et stjerneskudd en natt

for aller første gang:

 

”Det faller en stjerne,

mor, kan du se?

Stjernen, den faller

– hvorfor gjør den det?

 

Tror du at stjernen

ser hvor vi er?

Mor det kan hende,

den faller ned her!”

 

”Nei, lille pike,

stjernen som falt

fra stjerneriket

har deg fortalt:

 

at når du blir stor

og ser stjerneskudd;

ønsk deg all lykke,

når du skal stå brud.”

Ord + ord = elgkart

I dag fant jeg noe rart. Elgkart. Jeg ble forvirret. Hva i all verden kunne det være fornoe? Som den ihuga grammatikeren jeg er, er det jeg lurer mest på akkurat nå hva slags kjønn substantivet har. Er det intetkjønn eller hankjønn? Et elgkart eller en elgkart? Uansett hva det er, er det merkelig å skulle finne det på denne tiden av året.

Dersom det jeg fant er intetkjønn, synes jeg det er særdeles snodig at de ivrige grønnkledte og bevæpnede ikke har låst det ned for lengst.  Etter min mening må det være direkte uforsvarlig å legge igjen et kart som viser hvor all elgen er. Tenkt bare om et rivaliserende jegerlag får nyss i hvor de største oksene befinner seg?

Skulle det jeg fant vise seg å være hankjønn, er vi også på feil årstid. En elgkart er jo rett og slett en annen betegnelse for en elg som ikke er helt ferdig enda. Nå kan man jo også kalle uferdige elger for kalver, skjønt elgkart er mye morsommere. Kanskje kan betegnelsen elgkart brukes for elger som befinner seg midt mellom kalvestadiget og puberteten, i en slags premodningsfase, akkurat som moltekarten.

Om jeg nå ikke skulle finne ut hva det dreier seg om, spiller det ingen rolle. Jeg synes bare det er morsomt å finne nye ord.

,o)

Roar Strand er rar

Når jeg skal gå for å dusje, er Roar Strand allerede på plass i dusjen. Der sitter han på gulvet med store øyne og bare ber om å få litt kos. Andre ganger ligger han i badekaret og venter på at jeg skal tappe opp. Han er forferdelig rar, han der.

Roar synes det er veldig godt å bli klødd på magen, særlig når vi ligger på sofaen og slapper av etter en lang og slitsom dag. Da strekker han seg så lang han er og man kan høre en rekke koselyder fra halsen hans. Nå er det imidlertid ikke slik at Roar vil ligge i sofaen. Han synes gjerne det er minst like behagelig å ligge på gulvet. Ikke minst når han har vært ute i flere timer og er våt til skinnet. Da må jeg faktisk gå på badet og hente et håndkle til ham, for så å tørke hele den våte kroppen hans. Etterpå vanker det en omgang med børsten. Da er Roar veldig glad, skjønt det kan bli litt vel mye oppmerksomhet innimellom. Og! Når Roar Strand er sinna, hender det at han biter. Jeg tror egentlig ikke at han mener det, men nok er nok, liksom.

Die Liebe ist schwer… </3

 
Se flere på www.nichtlustig.de