Spenningen var stor da jeg skulle spenne på meg nye ski og gjøre min første offisielle skitur for sesongen. Like før jul skiftet jeg skisponsor og byttet samtidig merke fra Fischer til Madshus. Jeg har nemlig lyttet nøye til Ole Einar Bjørndalen, som jeg regner som mitt største forbilde når det gjelder teknikk og mental innstilling. Etter endt løp innser jeg imidlertid at jeg blir nødt til å anskaffe ny smøresjef. Mens jeg i den første sløyfa mistet mye av rytmen grunnet det som sannsynligvis kun kan beskrives som is i rubben, ble sisterunden preget av mangel på feste. Smørebommerter i starten av sesongen er imidlertid noe man må regne med.
Det som virkelig frustrerer meg i dag, var at det var noen som hadde prøvegått løypa før meg. Her i huset hadde vi faktisk folkeavstemning for spesielt interesserte – og det ble bestemt at jeg skulle gå først. Overraskelsen ble derfor stor da det var en rekke spor fra før – og dessuten var det en mann i løypa foran meg! Tenk det, EN MANN!!! Jeg følte at mye av glansen ble tatt fra meg på grunn av dette – som om jeg skulle behøve en mann til å teste sporet før meg, liksom. Fornærmelsen blir enda større ved tanke på at en NM-bronsevinner også har vært ute før meg, ja, kanskje til og med først! Herregud! Her lever vi i 2010 – og man skulle tro at verden var kommet såpass langt at slike ting ikke skulle skje.
Jeg regner med at pappa – altså tidligere skisponsor – nå er rasende. For en gangs skyld håper jeg i alle fall at jeg ikke blir nødt til å grine meg til toppen, slik jeg pleier å gjøre. Jeg regner med at samfunnet nå vender seg mot de som var ute før meg og at de utestenges fra løypa de neste to ukene. Det skulle bare mangle. Videre regner jeg med at de løypeansvarlige må fratre sine stillinger – det er jo tross alt disse som sørger for at det blir kjørt opp spor. Dermed burde de også ha kontroll over hvem som er ute i sporet. Det hele fremstår som en eneste stor sammensvergelse mot min person og alle mine medsøstre!
Hele denne saken er forkastelig og strider i mot alt som heter likestilling. I og med at jeg er kvinne, burde jeg automatisk ha rett til å være først. I 2010 bør man som tidligere nevnt ha kommet såpass langt at kvinner ikke må se seg nødt til å grine for å behandles på lik linje som menn – og da mener jeg helt på linje! De egoistiske svina må ikke få en millimeters forsprang. Aller helst bør de gå med en stav og kun ½ ski sånn at jeg har mulighet til å være foran dem. Mannen som var foran meg i dag, rakk jo til og med å gå 3 runder før jeg var kommet rundt. Jeg føler han hånet meg og min prestasjon – og jeg håper alle kvinner her i landet støtter meg nå!
Dette burde selvsagt være et stort tema på kvinnedagen. Jeg forlanger Facebookaksjoner til å støtte opp om meg – og jeg skulle gjerne hatt egne paroler i demonstrasjonstoget 8. mars. Problemet er bare at kvinnedagen i år allerede er over. Den ble, som vi alle vet, arrangert onsdag 4. mars i Holmenkollen i Oslo. Likevel nekter jeg å gi meg – og skal nå kjempe for at mannfolkene i neste års VM blir nødt til å gå kortere distanser. Femmila må for eksempel reduseres til 29,5 km, tremila til 14,5 km. Vi kan ikke lenger akseptere at de skal gå lenger enn kvinnene! Det blir for dumt, liksom.
Et melankolibriunivers 