Jeg får ikke sove

24 jul 2011 3 kommentarer

av tovetb in Politikk, Utøya

- en omskriving av Arnulf Øverlands fantastiske “Du må ikke sove”

 

Jeg våknet i natt av en uhyggelig drøm,

tusenvis av stemmer ropte til meg,

igjen og igjen – en uendelig strøm

og jeg reiste meg opp: Hva gjør dette med meg?

 

Jeg får ikke sove. Jeg får ikke sove!

Jeg må ikke tro, at det kun er en drøm.

Det er ingen drøm.

Nå vil jeg reise skafottet i gården

og hente frem lover fra tidenes morgen.

 

For hjertet er tomt. Sorgen er full.

Sperr ham inne, jeg vil ikke høre ham fortelle!

Det holder ikke med en steinkald celle,

han kan ligge og råtne i det mørkeste hull!

 

De visste jo ikke, hva som lå i vente;

han ville drepe dem alle, hver gutt og hver jente.

De ropte og skrek – det vil vi alltid høre,

men vet ikke lenger hva vi kan gjøre.

 

Alle må se oss,

alle må vite, hva som har skjedd oss.

Vi er redde,

kan ikke forstå hva som der skjedde.

 

Vi tenker, det kan ikke være sant,

så ondt kan ikke et menneske være.

Det er jo skikkelige folk her til lands?

Vi har visst mye mer å lære…

 

Vi skal stå sterkere sammen, gjøre alt som kreves;

ingen skal ha gått bort forgjeves!

Verden må se oss! Vi er bedratt!

Jeg får ikke sove mer i natt.

 

Nå samles vi i vårt fellesskap,

vi sørger og gråter over alle våre tap.

Vi forsøker å håpe at tiden vil lege

men på en slik dag er det vanskelig å se det.

 

Vi føler oss ikke lenger trygge i våre hjem

vi sørger og gråter – og føler med dem.

Vi tåler ikke dette – og bryr oss likevel

om uretten ikke har rammet oss selv!

Vi roper med siste pust av vår stemme:

Dette får ikke ingen lov til å glemme!

 

Tilgi ham ikke; han vet hva han gjør!

Han puster på hatets og ondskapens glør!

Han liker å drepe, han frydes ved jammer,

han ønsker å se hele landet i flammer.

Han ønsker å drukne oss alle i blod!

Tror du det ikke? Du så det jo!

 

De var ikke soldater – det var ingen krig

de var forsvarsløse – det er ufattelig.

Vi leser og gråter, ser bilder av lik

og forsøker å fatte – dette umenneskelige svik!

 

Vi kjenner så sårt på dette bedrag:

Hvordan kan han tro at han vil oppnå ære?

Vi leser med vantro; en helt(!) vil han være,

en korsfarer ikledd vårt norske flagg.

 

Vi vet de sprang ut i en skur av stål,

ungdom i livets innledende fase.

De sto for samhold på tvers av rase

og ble henrettet helt uten mening og mål!

 

Vi skjønner det ikke. Nå venter vi spent

- vi venter på dommen, en straff som fortjent.

Vi tror ennå på fremgang, på frihet og fred,

på demokrati, på samhold, på kjærlighet.

 

Håpet er at vi i samlet flokk

vil komme oss gjennom et sådan sjokk.

 

Jeg roper i mørket – om noen kan høre:

Det er en eneste ting å gjøre:

Stå sammen og grip hverandres hender.

Pass på dine barn! Norge brenner!

 

Jeg skaker av frost – i vinterklær.

Ute er derimot sommervær.

Jeg ser en sol som stiger i øst

til en morgen som er fylt med tituseners røst.

 

Dagen bakenom jordens rand

stiger med et skjær av blod og brann,

stiger med en angst så åndeløs

med minner om en handling så meningsløs.

 

Jeg tenker: Hva er det som hender?

Uskyldens tid er forbi – Norge brenner!

 

- Tove TB, 23. juli 2011 -

 

En omskriving av Arnulf Øverlands fantastiske "Du må ikke sove".