Så har vi fått en ny beboer i hus… Han kommer fra brakka hos Foreningen for omplassering av dyr, heretter kalt FOD. For de som eventuelt skulle være i tvil om hva slags beboer det er; ja, det er en katt!
“Indy” ble visstnok funnet rekende alene ved Solsiden for rundt en måned siden. Stakkars pusen! En kattunge på 4-5 måneder har jo overhodet ingenting alene ute å gjøre! Kattunger skal ikke slippes ut uten tilsyn før de er 8-10 måneder gamle – rett og slett fordi de ikke har en godt nok utviklet retningssans før de er såpass gamle! Så det så! “Indy” ble i alle fall tatt hånd om av FOD – og bodde i et lite rom sammen med en del andre kattunger i en periode.
En dag i forrige uke tok jeg turen oppom FOD for å hilse på kattepusene. Det var mitt første besøk der oppe, men det blir nok neppe det siste. Rundt 70 katter bor der oppe – ikke permanent, forhåpentligvis, men inntil de får seg et nytt og trygt hjem. Der hadde de alle typer katter – bittesmå, kjempestore, hunner, hanner, med lang hale, kort hale og helt uten hale…
Etter å ha hilst på alle kattene tok jeg nok en tur innom kattungene og bestemte meg for å gi “Indy” en sjanse. Jeg falt øyeblikkelig for den silkesvarte semilange pelsen og de store, gule øynene. Der og da ble han omdøpt. Jeg hadde jo for lengst sverget på at min neste kattepus skulle være svart/hvit eller helt svart og bære det ærefulle navnet “Roar Strand”. Fra nå av het puseungen altså Roar “Indy” Strand. ![]()
I går hentet jeg ham hit – og Roar (som han kalles til daglig) har for lengst funnet seg til rette i sitt nye hjem. Man skulle vel ikke tro at dette er en kattunge på 5-6 måneder… Han er jo på størrelse med en ettårig gammel katt… For kattekjennere kan jeg opplyse om en viss mistanke jeg har; Roar ligner svært mye på en Maine Coon, eventuelt en blanding. Til alle andre: Roar kan altså tenkes å bli en meget stor pusekatt, en gedigen pelsdott på 5-8 kg!
Så gjenstår det å se om han lever opp til navnet sitt; en ordentlig godgutt!