Så mange ord… så liten tid…

“Du har så mange ord, du”, var det noen som sa til meg i dag. Og da tenkte jeg at, ja, det har jeg jo. Problemet er bare å få tid til å få dem ut. Det er ikke sånn at jeg har skrivesperre eller at jeg ikke vet hva jeg skal skrive – det går jo som regel av seg selv. Ofte har jeg ikke en gang et tema når jeg begynner å skrive, men da tenker jeg bare at “det ordner seg nok til slutt”. En jeg kjente en gang levde etter følgende regel: “Det går alltid bra til slutt. Det blir ikke alltid slik man ønsker det, men bra blir det uansett.” Når jeg skriver for skrivingens skyld, føler jeg at han har rett.

Akkurat nå har jeg mange ord som mer eller mindre utålmodig står i kø fra hjernebarken og ut i fingerspissene som flittig trommer i touchmetodetakt. Jeg liker ikke å stå i kø – og enda mindre å kjøre i kø. Det behøver ikke en gang være en lang kø – nei, det holder at jeg blir liggende bak en eller annen stasjonsvogn med et kjøremønster som tilsier at det må være et stresset kvinnemenneske bak rattet. Da spiller det liten rolle at jeg har god tid, for å si det sånn. Nå er det vel heller ikke selve kjøremønsteret som gjør meg irritert, men skuffelsen over min “medsøster” (fysj, for et fælt ord) som bekrefter befolkningens stereotypiske holdninger.

Så lenge jeg kan huske, har jeg aldri strebet etter å bli kategorisert på bakgrunn av mine evner, tanker, meninger, kjønn eller holdninger eller hva det nå er man pleier å kategorisere mennesker etter. Selv ikke på ungdomsskolen var jeg ute etter å “passe inn” noe sted. Jeg var meg selv så godt jeg kunne – så fikk de andre forsøke å tilpasse seg til mine omgivelser, hvis de ville. Mange har forsøkt – og forsøker fremdeles – å sette merkelapp på meg, men jeg tror ikke de lykkes.

“Beskriv deg selv med tre ord” eller “beskriv en venn med tre ord”. Slike oppdrag fornærmer ordene jeg har lagret i skuffer og arkivmapper i hodet mitt. Hvorfor skal jeg prioritere tre ord fremfor alle de andre? Man er vel ikke ordrasist, heller? Dersom jeg er i humør til det – og ordene greier å komme seg forbi albuene – kan fingrene fly over tastaturet i flere minutter ene og alene for å beskrive et menneske. Andre ganger kommer to-tre ord perlende ut, klar til å sette seg på snoren. Så har vi de dagene hvor tegn og bokstaver stokker seg før de når frem og jeg blir rammet av ordtørke.

I dag har jeg ordflom. Likevel føler jeg meg ute av kontroll. Akkurat nå husker jeg ikke hva jeg begynte på – og hvorvidt jeg er i ferd med å fullføre noe, er meg også uvisst. Jeg sitter igjen med en følelse av jeg nå har fått en haug med digresjoner og usammenhengende fragmenter av ett eller annet tema. Forhåpentligvis vil det gi mening for noen der ute; sånn som “Cellar Door”.

Smaker på feriefølelsen

I dag bruker jeg store deler av tiden til å smake på feriefølelsen. Regnet og temperaturen faller utenfor – og jeg oppdager at jeg faktisk har kommet meg gjennom sommerens første (og forhåpentligvis siste….?) hetebølge. I løpet av de siste dagene har energien sakte, men sikkert vendt tilbake – og jeg har fått utrettet mer og mer.

Biblioteket har vært førsteprioritet av innendørsarbeid også denne sommeren – og jeg har et håp om å bli “ferdig” med rommet før ferien er over. Jeg har vel kommet halvveis i registreringen av bøker, har alt som skal være av hyller og (nesten) alt av møblement og vet i alle fall hvor ting skal være. Som tidligere nevnt, er det ett av favorittrommene mine – særlig om sommeren – og for meg er det reneste fornøyelsesparken. Å krølle seg sammen med en god bok mens man er omgitt av hundrevis av andre bøker, gir en særegen følelse – ikke minst når man har ferie og virkelig har tid til å nyte det.

Ferie, ja. Nå skal det sies at ferien min er lengre enn mange andre arbeidstakeres ferie – og i følge de fleste ikke-lærere fortjener jeg selvsagt ikke de ekstra ukene. Jeg jobber jo KUN mellom 8 og 14, har fri HVER helg og HVER kveld og har ALDRI noe arbeid i juleferien, påskeferien, høstferien og vinterferien… Yeah, right… Jeg har regnet på hvor mye jeg faktisk har rettet det siste året. Nå skal det tas med at ikke ALLE deltar på alle prøvene og leverer alle tekstene, men i utgangspunktet ser regnestykket altså slik ut:

• 28 bokmåls- og nynorsktekster, norskmapper, prøver i norsk og rle x 47 elever = 1316 stk
• 10 tekster og prøver (tysk)  x 49 elever = 490 stk

Til sammen har jeg rettet 1806 tekster, mapper og prøver. Dessuten har jeg satt 380 terminkarakterer, som innebærer at man må se over alt eleven har prestert i løpet av terminen og se elevens kompetanse i forhold til kompetansemålene i læreplanen. Å rette en tekst tar i gjennomsnitt en halvtime (bokmål tar selvsagt kortere tid enn nynorsk), en prøve cirka et kvarter og ei norskmappe tar minst en halvtime per elev. Det holder ikke å bruke rødpenna og markere feil i tekstene, man skal også skrive en lengre kommentar hvor man påpeker hva eleven behersker godt – og hvilke områder eleven bør arbeide med videre.

Når har jeg rettet alt dette? I alle fall ikke mellom 8 og 16. De timene midt på dagen hvor jeg har undervisningsfri fylles nesten alltid med planlegging av undervisning, fagsamarbeid, møter og elevsamtaler. Dessuten bruker jeg en del tid på å samarbeide med hjemmet, via telefon og e-post, samt foreldrekonferanser en gang i halvåret. Rettinga tar jeg på kveldstid, i helgene og i de andre “feriene”.  Jeg har ikke overtidsbetaling, dersom noen skulle tro det. Lønna for for- og etterarbeid er innbakt i lønna mi, så det spiller ingen rolle NÅR jeg utfører dette arbeidet. Poenget mitt er at dette skjer på tidspunkt da de fleste ikke-lærere tar det for gitt at jeg har fri.

Uansett. Akkurat nå har jeg ferie. Jeg er midt ute i den tredje ferieuka mi – og det har omsider gått opp for meg at jeg har fri. Den første ferieuka går man stort sett rundt og kan ikke fatte at man ikke skal sitte og planlegge undervisning til langt på kveld, at man ikke skal bruke rødpenna på et par måneder – og at man ikke er omgitt av tenåringer uansett hvor man snur seg. Når noen spør meg hva som er det beste med ferie er det alltid fristende å svare det første som dukker opp i hodet mitt: “At foreldre nå rundt omkring må oppdra tenåringene sine helt alene i to måneder.”

Det beste (rettere sagt NEST beste…) med ferie er at jeg kan gjøre hva jeg vil, når jeg vil – uten å få dårlig samvittighet. Jeg kan sitte i en god stol og lese bøker hele dagen eller la dvd-spilleren underholde meg døgnet rundt.  Bøkene og filmene behøver ikke engang å være lærerike. Jeg kan rett og slett la hjernen koble ut og bare være til. Sånn som nå. Jeg husker knapt nok hva jeg har skrevet – og hva har jeg å si til det? /care

Sannheten om svineinfluensaen

Svineinfluensa er offisielt sett betegnelsen på en såkalt virussykdom som skal ha oppstått hos svin og deretter ha smittet mennesker. De første tilfellene av sykdommen hos mennesker ble kjent for verden våren 2009 i USA og Mexico, men har siden spredt seg til andre land.

I virkeligheten er svineinfluensa et resultat av en serie kontrollerte eksperimenter utført av forskere i amerikanske laboratorier på hittil ukjente steder i USA. Hensikten med eksperimentene har vært å fremstille et nytt kjemisk våpen til bruk innen  innvandringsproblematikken, i første omgang for å bekjempe den mexicanske immigrasjonen.

Staten Texas og tidligere president Bush har hele tiden stått i spissen for disse eksperimentene, da de har ønsket å kvitte seg med betegnelsen ”Tex-Mex”. Chili con carne, nachos, tacos, fajitas og burritos har i løpet av en årrekke rukket å infiltrere den tradisjonelle amerikanske matkulturen, men kan nå se ut til å miste fotfestet i USA.

Medier hevder at viruset har spredt seg til andre land ved smitte fra menneske til menneske. Imidlertid er dette kun amerikanske myndigheters bevisste strategi i kampen mot innvandring. Ved å selge teknologien til andre land, vil USA få kontroll over den globale migrasjonen – og dermed etter hvert være i stand til å bestemme hvilke nasjonaliteter som skal kunne blande seg med den amerikanske.

Svineinfluensa i Norge

Frykten for en pandemi har ved hjelp av norske medier også spredt seg til Norge. Frykten har blant annet resultert i en drastisk nedgang i antall solgte sombreroer, samt at en rekke salsalærere har gått konkurs. Småsnufsende og overopphetede nordmenn strømmer stadig til legekontorene for å la seg teste, men ved å gi fra seg blod, sørger godtroende Ola og Kari for at regjeringen og helsedepartementet stadig får oppgradert DNA-registrene sine.

Norske myndigheter hevder de vil vaksinere befolkningen mot viruset, men uavhengige forskere ønsker nå å kontrollere innholdet i de såkalte ”Tamiflu”-dosene. Man har lenge spekulert i hvorvidt injeksjonene kun inneholder saltvann – og at det nasjonale vaksinasjonstilbudet kun er en dekkoperasjon. I virkeligheten fryktes det at myndighetene ønsker å injisere et ukjent antall nordmenn med viruset for i så måte å kunne kontrollere innvandringen til Norge.

En rekke medier mottar statlig støtte for å fyre opp under nye rykter om svineinfluensaen og for å kamuflere de bakenforliggende hensiktene. Frykten for at de uavhengige mediekanalene skal oppdage sannheten rundt svineinfluensaen er imidlertid stor, og myndighetene ønsker dermed å avlede befolkningens oppmerksomhet for å kunne gjennomføre planene sine. For å unngå at sannheten kommer for en dag, har aviser og TV-kanaler blitt fôret med store statlige dekkoperasjoner, helst i samråd med myndighetene i USA. Eksempler på slike ”nyhetssaker” omfatter blant annet den såkalte finanskrisen og Michael Jacksons død.

Regnværsdager er herlige!

Fantastisk!  Endelig, etter flere dager med ulidelig varme, kom det et par regnskurer. Å våkne til lyden av regndråper som tar en Bonham på taket, kjenne nyvasket luft strømme inn gjennom vinduet og kjenne at kvikksølvet nå får hvile seg… ja, det er herlig!

Jeg tåler ikke varme og har derfor et ganske ambivalent forhold til sol. Solskinnsdager er flotte om høsten og vinteren, innimellom også om våren, men kun unntaksvis om sommeren.  Dette henger naturligvis sammen med temperaturen. Solstråler gjennom frosset høstløv er deilig og solskinn som speiler seg i langrennsskiene er ubeskrivelig. Jeg kan også nyte en fin vårdag hvor den gule kula på himmelen går inn for å forgrønne omgivelsene, skjønt dette da er et tegn på at man nærmer seg neste årstid…

Sommeren.  Den er så merkelig. Det utvilsomt beste med sommeren er sommerferien; late dager man kan tilbringe akkurat slik man vil – eller, nei… Jeg ville helst ha gått på ski – og kom ikke her og si at rulleski gjør samme nytten… I stedet for nærmere to måneder med skolesommerferie burde man hatt en måned om sommeren og en om vinteren. Tenk hvor herlig det hadde vært å ha en hel måned sammenhengende fri om vinteren for å gå på ski? Jeg kan i alle fall drømme om dette, jeg, som tross alt er i undervisningssektoren. Heldigvis byr vinterårstiden på både juleferie, vinterferie og påskeferie. Likevel er det mange dager hvor jeg befinner meg på jobb – og hvor jeg praktisk talt kan føle skiene rope til meg fra garasjen fordi de vil ut på tur :p

Likevel er det regndråpene som havner på toppen av favorittværlista mi, hvis det nå skulle eksistere noe sånt – og det må man gå ut i fra at det gjør. Varme og stekende sol får meg til å føle meg som en fraflyttet potteplante. Jeg blir sittende, passiv, uten krefter og overskudd – og venter på at en regndråpe skal befri meg fra elendigheten. Det er som om blodet tar alle mulige slags snarveier opp til hodet og forsøker å koke hjernecellene mine.  Resultatet er heller ubehagelig. Jeg svimer omkring når jeg først blir nødt til å forflytte meg og aktivitetsnivået synker drastisk. Det hjelper lite å innta mye væske, men i større grad å krype ned i murkjelleren i huset hvor det er kaldere og mørkere. Kanskje er det ikke så rart at biblioteket vårt er favorittrommet mitt om sommeren!

Blir jeg noen ganger lei av regn? Egentlig ikke. Eller, jo, når det regner om vintermånedene i stedet for å snø. Det er heller irriterende. Ellers om året kan det regne så mye det vil for meg. Gi meg gjerne to uker sammenhengende med deilig høstregn, vårregn og sist, men ikke minst; sommerregn.

Vi nordmenn klager alltid over været, selv mange av de som lengter etter sol og varme klager når kvikksølvet presser seg oppover mot 30tallet. Temmelig snodig – når de først får det som de vil, kan de vel like gjerne holde munn. La de sitte der – solbrente, fulle av myggstikk og solstikk – og tenke at man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Jeg våger likevel å ønske meg en måned med regnvær – for eksempel hele juli… – og skal nok greie å unngå å sutre over været! DA(!) er det fint vær, da!

Fotballabstinenser…

I dag er det 44 dager igjen til Bundesligaen starter,

51 dager igjen til oppstart i Premier League

- og hele 352 dager igjen til VM i Sør-Afrika…

*sukk*

I en ideell verden hadde Bundesligaen og Premier League overlappet hverandre i hver ende, slik at det hadde vært mulig å oppleve god fotball hele året, men, neida – selv fotballspillere skal ha sommerferie. Nå vil enkelte hevde at det spilles fotball her i landet i sommer. Tja, man kan jo kalle det det i alle fall. De spiller i alle fall etter de samme skrevne reglene, men når det gjelder kvalitet… Vel… Det blir i min verden som å sammenligne hjemmelaget pizza med frossenpizza. Man har en del av de samme ingrediensene, men sistnevnte inntar man kun dersom det ikke finnes andre alternativer. Selvsagt finnes det unntak i norsk fotball – på samme måte som at en “Big One” faktisk er spiselig, i motsetning til en “Grandiosa”.

Og hvorfor gleder jeg meg til VM? Jo, jeg regner selvsagt med at Norge greier å ta seg videre… Hehe, neida. Hadde Norge blitt med i VM, hadde jeg ærlig talt vurdert å slutte! Med hva? Vet ikke, men ett eller annet… Norge er rett og slett ikke gode nok til å fortjene VMplass.  På FIFArankingen ligger Norge helt nede på 47.plass – og det er kun finaleplass til 32 lag. Hele 13 europeiske lag får plass, men på den europeiske rankingen ligger Norge helt nede på 28.plass. Javisst er det slik at alt er mulig i fotballens verden (i motsetning til den ekle “idretten” hvor de kaster ballen til hverandre i 60 minutter for at seieren så i de aller fleste tilfellene uansett går til det beste laget), men at et lag som Norge skal passere Nederland (FIFA 2) og Skottland (FIFA 22) skal godt gjøres.

Slik situasjonen er nå, er ikke det norske landslaget godt nok til å bli med i sluttspillet. Vanligvis vil man skylde på treneren og bytte ut ham, men med tanke på hva Drillo greide å få ut av nordmennene tidligere, vil vel det argumentet forsvinne nå. Selvsagt kan man hevde at Drillo har tapt seg, men jeg vil likevel ikke skylde på treneren. Jeg vil imidlertid si at de hyppige trenerskiftene landslaget har opplevd har hatt uheldige effekter på spillet.

Hvorfor kan man ikke heller legge skylden på spillerne? Det er jo tydelig at en del av dem er mer opptatt av hvilket hårprodukt de bruker enn av å yte maksimalt på banen.  En del av disse har også blitt sniffet på av diverse toppklubber i utlandet og vil sannsynligvis høste mer heder og ære der enn ved å spille landskamp sammen med grasrota. Dessuten er det nok vanskelig å sette sammen et lag av toppspillere når disse både er spredt utover hele landet – og Europa for øvrig. Sammenligner man spillestilene i England, Italia, Tyskland og Spania, for eksempel, vil man oppleve store forskjeller – og de norske fotballspillerne som lever i en profftilværelse i utlandet, vil naturlig nok tilegne seg denne spillestilen og bringe den med seg inn i landslaget igjen. Hvilket lag ligger øverst på FIFArankingen og vant siste EM? Spania. Det er kanskje et poeng at Spania stort sett bruker spillere fra sin egen liga; samme spillestil både i klubbene og på landslaget. Det samme gjelder for øvrig lag som Tyskland, Italia og England – som alle er blant de seks første på lista.

Uansett – jeg storgleder meg til VM (og EM i 2012 og VM i 2014 osv). Skulle Norge greie å kvalifisere seg til fremtidige mesterskap, vil det selvsagt være en bonus, men ikke dersom de karrer seg til en plass på bekostning av bedre lag. Dessuten er mesterskap uten norsk deltakelse en bonus i seg selv – for når Norge deltar, vil all fokus fra de norske tv-selskapene ligge på hvilken deodorant Carew bruker. Spiller Norge kamp samtidig med Tsjekkia eller Tyskland, vil Norges kamp naturlig nok være førsteprioritet – selv om de to andre lagene sannsynligvis spiller mer sentrale kamper i mesterskapsøyemed. Da sitter undertegnede med skjegget i postkassa og furter – for hvem bryr seg vel om god fotball når de norskeste av alle norske spiller kamp?

I dag er det 44 dager igjen til Bundesligaen starter, 51 dager igjen til oppstart i Premier League og 352 dager igjen til VM i Sør-Afrika… Nedtellingen til sistnevnte begivenhet startet for godt over to år siden for min del, så det går fremover. Jeg gleder meg

Kattunger er ikke leveringsklare før de er 12 uker gamle! (NY)

Det meste av dette innlegget er publisert tidligere i denne bloggen, men det skader ikke å gjenta seg selv – i alle fall ikke på dette området. I og med at dette visstnok er det av innleggene mine som leses mest, er det verdt å oppdatere. Jeg har inkludert flere linker til videre informasjon om kattehold, samt flere egne kommentarer.

På denne tiden av året ser man at det over alt henger lapper og at det settes det inn annonser: “Kattunger gis bort. Haster. Vil unngå avliving.” “Kattunger gis bort omgående. 6 uker gamle.” “Leveringsklare kattunger. 8 uker gamle.” Kattunger er søte, men problemet er at KATTUNGER ER AVHENGIGE AV MOR (OG SØSKEN) INNTIL DE ER 12 UKER GAMLE!

Valper kan forlate moren sin når de er 8 uker gamle – og nettopp derfor skjer dette også med kattunger. Selvsagt er det tilfeller hvor kattunger blir nødt til å greie seg selv, f.eks. dersom moren blir borte, eller at de blir overlatt til seg selv eller på trappa til FOD eller Dyrebeskyttelsen av mennesker som rett og slett ikke gidder å ta vare på dyrene sine. Som ansvarlig dyreeier bør man enten sterilisere katten sin eller greie å ta vare på kattungekullet i 3 måneder (inklusive gi kullet den første vaksinen før de forlater moren). Dersom man har planer om å bli en ansvarlig dyreeier, bør man greie å vente i 3 måneder på en kattunge som er både mentalt og fysisk i stand til å flytte hjemmefra.

I en av brosjyrene om kattehold hos Mattilsynet kan man for eksempel finne følgende utsagn: “Kattunger skal ikke leveres før de er tidligst 12 uker gamle. Frem til denne alderen trenger de å være sammen med mor og søsken for å utvikle seg normalt.” Dette støttes også av blant andre Landbrukshøyskolen i Ås, Den Norske Veterinærforening, oppdrettere, veterinærer, Foreningen for omplassering av dyr og Dyrebeskyttelsen.

I mange tilfeller vil en yngre kattunge selvsagt greie seg bra, men likevel står de da i fare for ikke å utvikle seg normalt. Kattens immunforsvar er noe av det som særlig utvikles mellom dens åttende og tolvte leveuke, og morsmelk er viktig for å styrke motstanden mot sykdommer. Det er dessuten viktig at kattemoren selv får avvenne avkommet med å die, og dette foregår over en periode. Kattemoren inkluderer mer og mer fast føde i kosten og nekter etter hvert kattungen å die. Dermed lærer kattungen også hvordan det er å bli avvist – en følelse den garantert vil bli kjent med etter hvert som den møter mennesker…

Mennesker er så dumme innimellom… eller, kanskje ikke dumme, men uvitende. Det er alt for lite informasjon om katter i motsetning til hunder. En katt omtales ofte som “bare en katt”. Jeg mener derfor at annonsesider på Internett, aviser osv bør ta sin del av skylden. I regelverk for annonsering står det sjelden annet enn at “dyr ikke bør selges eller gis bort før de er klare til å dra fra moren”. Alle annonsesider burde skrive riktig alder for kattunger og hundevalper – og automatisk fjerne annonser der kattunger gis bort i 5-6ukersalderen. Det er på grensen til dyreplageri – og folk burde skamme seg!

Jeg anbefaler for øvrig å studere mer litteratur om kattehold:

http://www.breedlist.com/faq/young.html
http://www.mattilsynet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00009/Katt-brosjyre_klikk_h_9866a.pdf
http://norskhuskattforening.net/atferd.htm#Kattunger
http://dyrenett.no/no/s/artikkel.asp?art=Katt&h=d&id=198

NB! Jeg setter selvsagt pris på tilbakemeldinger, men foretrekker en saklig språkbruk – og at man faktisk tar seg tid til å undersøke fakta og dessuten lese hele innlegget før man setter seg til å svare.

Roar Strand har imageproblemer

Roar sliter av og til med imaget… Han vil gjerne være en tøff og kul katt – så derfor synes han det er greit med noen småskader nå og da… Imidlertid er det ikke fullt så tøft å måtte være innekatt i tilnærmet to uker og spankulere rundt i en mintgrønn body som sannsynligvis ville fått Jan Thomas til å hvine av glede… Roar tar det imidlertid som en mann, for – som jeg pleier å si; Du er ikke ordentlig mann før du er Roar Strand!

Anti-anti-janteloven

Aksel Sandemose presenterte sin Jantelov i “En flyktning krysser sitt spor”. Hans hensikt med Janteloven var å vise at menneskene har en iboende egoisme eller å sette ord på det onde i oss; det at vi gjerne – bevisst eller ubevisst – forsøker å undertrykke hverandre:

Janteloven:

1. Du skal ikke tro at du er noe.
2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
8. Du skal ikke le av oss.
9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Siden Sandemose publiserte denne i 1933, har den aldri fått være i fred. Flere har prøvd å lage sine egne versjoner av den. Det er også tilfelle med en eller annen fyr ved navn Erling Førland. Han laget den såkalte anti-janteloven, som skulle fokusere på det positive og enestående ved mennesket – og dermed gi oss et positivt selvbilde.

Anti-janteloven

1. Du er enestående.
2. Du er mer verdt enn noen kan måle.
3. Du kan noe som er spesielt for deg.
4. Du har noe å gi andre.
5. Du har gjort noe du kan være stolt av.
6. Du har store ubrukte ressurser.
7. Du duger til noe.
8. Du kan godta andre.
9. Du har evner til å forstå og lære av andre.
10. Det er noen som er glad i deg.

Jeg føler imidlertid at vi trenger enda en versjon. Derfor presenterer jeg nå “Anti-anti-janteloven” – til irritasjon for mange – og til stor glede for de mer emosjonelle i befolkningen:

Anti-anti-janteloven:

1. Du er ikke så enestående som du tror
2. Du er mindre verdt enn du tror.
3. Du kan mye, men ingen gidder å høre om det.
4. Du har noe å gi andre, men ingen vil ha det.
5. Du har mye å skamme deg over.
6. Du kommer aldri til å få utnyttet alle dine evner – så det er unødvendig å være så ambisiøs.
7. Du duger ikke til alt uansett – så det er lettere å gi opp.
8. Du kan godta andre, men de ler av deg – så hvorfor forsøke i det hele tatt?
9. Du blir forstått, men synes det er mer behagelig å bli misforstått.
10. Du er mer glad i andre enn de er i deg.

Om natten

Natten er et viktig fenomen i løpet av dagen, skjønt det jo ikke egentlig kan regnes som dagen, men nå skal ikke jeg være negativ her. Natten har alltid fascinert meg, helt siden jeg var liten og våknet midt på den (hvorfor heter det egentlig midt på den??) etter å ha hatt mareritt. Om natten kan fantasien spille en et puss. Jeg har for eksempel ekstra livlig fantasi om natten; da ser jeg personer som beveger seg i mørket – og lar på en måte alle de verst tenkelige situasjonene fra barndommens mareritt komme til sin rett.

Evnen til å skrive ordentlig godt grammatisk sett, ser imidlertid ut til å synke idet man beveger seg over og forbi tidspunket vi liker å kalle midnatt (selv om det for de færreste vil være å regne for midt på natten!!). Jeg har derfor en mistanke om at svært mange blogginnlegg blir til om natten – rett og slett fordi de er så dårlige… Altså… det er kjedelig å lese om tannpuss og diverse shoppingrunder, men like fullt driver folk og blogger om sånt… Sannsynligvis er det kejdelig å lese om det som skjer om natten også…. eller… tja – det kommer vel helt an på hvilke aktiviteter man bedriver om nettene… Uansett – dette innlegget skal bare bekrefte argumentene mine….

Ordtak meg inn i fuglekassa

• Den som skyter bjørnen har svin på skogen.
• Grå katter er grønnere på andre siden.
• Det er bedre med mus på bordet enn brent barn på taket.
• I mørket er alle bekker små.
• Man smir ikke morgenstund i tomme tønner.
• Når katten går over bekken, har grytene hørt for mye.
• Man skal ikke kaste gull i munn.